Med fokus på norsk medisinsk forskning

Ærverdige bygninger har historiens sus over seg.

Det Norske Diakonhjem. Kirurgisk Avdeling står det på dette kortet. Det ble sendt fra Kristiania til en bygd i Telemark den 3/1-1921.

"Jeg har hele julen ligget her på Diakonhjemmet efter en blinntarmoperasjon. Nu er jeg ganske kjekk og håper å få komme litt op i morgen.  Et rigtig godt nyttår!"

Det gikk nok bra for kvinnen som sendte dette kortet. Ingen får ligge så lenge til sengs etter en operasjon i våre dager på grunn av fare for blodpropp. Dette gjelder for alle nyopererte og er ett av mange resultat av medisinsk forskning gjennom mange år.

Vi tenker ikke alltid over i hvilken grad medisinsk forskning har spart menneskeliv og redusert lidelse. I en tid da alt skal måles i kroner og øre, blir imidlertid nettopp forskningen den tapende part. I frykt for at forskning vil skape et dyrere helsevesen, reduseres bevilgningene.

Sannheten er tvert om at relevant og god forskning gir et rimeligere helsevesen fordi forebygging og behandling kan tilpasses den enkelte på en bedre måte.

God forskning består i gjentatte, tålmodige forsøk, uten garanti om å lykkes i morgen! Da mennesker ikke er maskiner, er det derfor mange faktorer som må tas i betraktning: Kjønn, alder, konstitusjon, gener, miljø - noe av det som gjør hvert menneske unikt og gir ulike reaksjoner på indre og ytre stimulering.

Prosjektene er mange for forskere som Med O For vil støtte: Hjerte-, lunge-, allergiske, fordøyelsessykdommer. Samspill mellom psyke og soma (legeme) får også stor plass.  Vi skal her bare nevne noen hovedtrekk, også om metodikk som benyttes:

Genforskning har en rivende utvikling. Da genomet, hele den menneskelige arvemasse, ble kartlagt i begynnelsen av år 2000 åpnet det seg store utfordringer for medisinske forskere. Internasjonale grupper arbeider sammen på utvalgte områder. På det molekylære og cellulære plan kan man studere hvilke gener som er aktive ved ulike biologiske prosesser. Utfra dette er det mulig å beregne prognose - sykdomsforløp  - på grunnlag av cellenes biologi og stoffskifte. Dette har betydning ved infeksjoner, kreftsykdommer og flere andre tilstander.

Allerede nå kan forskerne studere mange mekanismer ved organsvikt, som hjertesykdom. Hva som hemmer og fremmer tilheling utgjør store, kompliserte områder, og de vitenskapelige termer som benyttes  kan vanskelig oversettes  eller beskrives med få vanlige ord.Vi kan bare antyde at hver celle er som en fabrikk, hvor enzymer spiller en viktig rolle.

"Dette må Staten forstå er viktige satsingsområder" - vil noen si. Kanskje nettopp våre bevilgende myndigheter håper at begavelse og idealisme er nok for fremdriften? Er penger noe prosaisk som politikere og økonomer kan spre etter skjønn eller fordelingsbrøk mens de stoler på at  fremskritt vil skje bare forskerne er dyktige nok?

La oss se hvordan ras-sikring i vårt land er et forsømt område! Kort sagt - vi må ikke tie om at mye går tregt her i landet. Etter hvert ser private aktører at de kan yte noe før tapene blir for store - veier ødelegges og forskere flykter - konsekvenser av våre få eksempler.

Virksomheten innenfor sykehusmurene er mangfoldig. Ved å søke på de store sykehusene finner man linker med informasjon om forskningssentra. Leting etter svar, kampen på liv og død er det levende innhold. La oss ikke bli blendet av de mange fine fasader og rammer som presenteres. Kan samfunnet sikre en vital balanse på disse områdene?

Les mer om de vilkår den medisinske forskning i Norge arbeider under, i vår artikkelsamling!

Send kommentarer og spørsmål om innholdet på Med O Fors hjemmeside til medofor@medofor.no.

Sist endret: 09.03.2008
Copyright © 2005 -eBe- Data
Send e-post ebe@ebe-data.com med spørsmål og kommentarer til utformingen av websidene.